Traktorvisa (1973, JeremiA/S Bakfot)
Tekst: Idar Lind. Melodi: Ivar Simastuen.
 

Traktorvisa

Over jordet langs en kant går hestetråkket
Ingen traktorspor i gresset synes mer
Du har trukket siste lasset, kjære Massey
Det blir aldri, aldri noen fler
Bakom løa, der står forhøster'n den gamle
og den gråter salte tårer over deg
Og i skjulet står ei kanne med litt olje
Aldri mere skal den tømmes på deg, nei

Bortmed stabbursnova sto den gamle grinda
som ble pinneved i syttitre en gang
da du smadret den, den gang da bremsen svikta
da du syntes kvila ble for lang
Det var vi som kom til gards med tomme tanker
og fikk fylt dem opp en vakker sommerkveld
Dine fyltes opp av importerte varer
Mine fyltes opp av det jeg laget selv

Du var lykkelig når du fikk trekke lasset
for du visste at det hender aldri deg
det som hendte Simastuens gamle Brunen
Han ble solgt som karbonadedeig
Du fikk ingen laurbærkrans i Monte Carlo
Du ble aldri sunget om på grammofon
Men den røys av tomme oljefat du tømte
er et minnesmerke til en Ferguson

Nå er mye blitt forandret, kjære Massey
Kjøtt og havre er blitt tidas melodi
Ingen traktorolje klines borti ermet
når jeg går garasjen din forbi
Skal da aldri tid og penger mer bli målet?
Skal ei hestepære bli et ideal?
Skal en guttepåsa aldri kjenne gleda
over eksoslukt og nysmurt gasspedal?

Jeg kan huske deg da du kom fra fabrikken
som en lakkblank og forkromma, olja sak
Men med åra ble du mere slitt og herja
og til slutt et rustent, skranglet vrak
Du har gjort din jobb og bygd din del av landet
Du er borte, det er sikkert, men jeg tror
at en dag en liten Massey står ved grinda
og tar arven opp i dine traktorspor